Hva betyr blodprøvesvarene?
Noen tall er merket med stjerne eller rødt. Her er hva de vanligste analysene måler, og hvorfor et svar utenfor referanseområdet ofte ikke er farlig.
Akutt? Fare for liv: ring 113. Haster det: legevakt 116 117.
Kort fortalt
- Referanseområdet viser hvor svarene til de fleste friske ligger. Det er ikke en grense mellom syk og frisk.
- Omtrent én av tjue friske får et svar utenfor området på en hvilken som helst analyse.
- Et enkelt avvik må ses sammen med hvordan du har det, og ofte tas prøven på nytt.
- Er du usikker, spør legen som bestilte prøven, eller fastlegen.
Slik leser du svaret
Hver analyse har tre deler: navnet, svaret ditt og referanseområdet. Området varierer mellom laboratorier, og ofte mellom kvinner og menn og mellom aldersgrupper. Bruk alltid området på ditt eget svar, ikke tall fra nettet.
Referanseområdet er laget slik at 95 prosent av friske havner innenfor. Tar du 20 analyser, er det derfor vanlig at minst én er litt utenfor.
Blodprosent og blodceller
- Hemoglobin (Hb) viser hvor mye av det oksygenbærende stoffet du har i blodet. Lav verdi kalles anemi, og kan skyldes for eksempel jernmangel eller blodtap.
- Leukocytter er hvite blodceller. De kan være forhøyet ved infeksjoner og betennelser.
- Trombocytter er blodplater, viktige for at blodet skal levre seg.
Jern og vitaminer
- Ferritin viser jernlagrene. Lav ferritin er vanlig, særlig hos kvinner som har menstruasjon. Ferritin kan også øke ved betennelse.
- Vitamin B12 og folat trengs for å lage blodceller og for nervesystemet.
- Vitamin D varierer med årstid. Mange i Norge har lavere verdier om vinteren.
Betennelse
- CRP stiger raskt ved infeksjon og betennelse. En lett forkjølelse kan gi forhøyet CRP.
- SR er en eldre og tregere betennelsesmarkør som påvirkes av mange ting.
Blodsukker
- Glukose er blodsukkeret i øyeblikket, og påvirkes av når du sist spiste.
- HbA1c viser gjennomsnittlig blodsukker de siste to til tre månedene, og brukes blant annet til å stille diagnosen diabetes. En diagnose skal bekreftes av lege.
Kolesterol
- LDL kan over tid avleires i blodårene. Høy LDL øker risikoen for hjerte- og karsykdom.
- HDL fjerner kolesterol fra blodårene. Høyere er som regel bedre.
- Triglyserider påvirkes mye av siste måltid og alkohol.
Om kolesterolet bør behandles, avhenger av samlet risiko: alder, blodtrykk, røyking, arv og andre sykdommer.
Stoffskifte, nyrer og lever
- TSH styrer skjoldbruskkjertelen. Høy TSH kan tyde på lavt stoffskifte, lav TSH på høyt.
- Kreatinin og eGFR viser hvor godt nyrene filtrerer. Kreatinin påvirkes også av muskelmasse.
- ALAT og GT er leverprøver som kan øke etter alkohol, ved fettlever og ved enkelte medisiner. ALAT kan også øke etter hard trening.
Når bør du kontakte lege?
- Når svaret er langt utenfor referanseområdet, eller merket som kritisk
- Når du også har symptomer, som tretthet, vekttap, feber eller smerter
- Når flere analyser som henger sammen er utenfor samtidig
- Når du er bekymret. Det er alltid god nok grunn.
Vanlige spørsmål
Hva er referanseområdet?
Det viser hvor svarene til de fleste friske ligger. Det er ikke en grense mellom syk og frisk. Bruk alltid området på ditt eget svar.
Er jeg syk hvis et svar er utenfor?
Ikke nødvendigvis. Et enkelt avvik må ses sammen med hvordan du har det, og ofte tas prøven på nytt.
Hva er HbA1c?
Gjennomsnittlig blodsukker de siste to til tre månedene. Det brukes blant annet til å stille diagnosen diabetes, og en diagnose skal bekreftes av lege.
Når bør jeg kontakte lege?
Når svaret er langt utenfor området eller merket som kritisk, når du også har symptomer, når flere analyser som henger sammen er utenfor, og når du er bekymret.
Les også
Artikkelen er generell informasjon og erstatter ikke vurdering fra lege. Mer om analysene finner du hos Helsenorge og NHI.